Klubbhistorien

Ullensaker Skiklubb ble stiftet 16. desember 1894. Første formann var Isak Ditlefsen

Romerike Idrettsforbund ble stiftet på Lillestrøm 1903. Klubben ble innmeldt i skikretsen 1915

Ble stiftet 24. februar 1921 etter initiativ av stasjonsmester A. Smith som hadde med 24. Det var krefter i sving for å få stedets idrettslag til å gå inn i den nye foreningen. meningsfeller. Forhandlinger ble ført med Ullensaker Skiklubb og Jessheim Fotballklubb, og etter lengre drøftinger om ønsker og krav ble begge innmeldt i den nye foreningen 26. mai 1921. Sommeren 1921 greide medlemmene gjennom dugnad å få til en nokså brukbar fotballbane.

Interessen for friidrett var heller liten i Jessheim-distriktet i tiden like etter århundreskiftet. Ser vi igjennom protokoller fra tiden mellom 1894 og 1921 finner vi ut at det bare ble arrangert terrengløp i vårt distrikt. Men da sammenslutningen mellom Jessheim Fotballklubb og Ullensaker Skiklubb ble en realitet i 1921 ble det litt mer fart i sakene. Den nye foreningen fikk navnet Jessheim Turn og Idrettsforening, og det var denne foreningen som gikk til innkjøp av grunn til en idrettsplass som skulle gi muligheter til en konkurransebane for friidrett.

Det første friidrettsstevnet på Jessheim ble arrangert 7. august 1921, omtrent på det samme sted som gamle Jessheim Stadion lå. Etter de krav vi stiller til en bane i dag, var det nok det underlaget det ble konkurrert på heller dårlig. Men i løpet av sommeren 1921 ble banen betraktelig bedre. Medlemmene i Jessheim Turn og Idrettsforening gikk sammen om en dugnad, og resultatet var faktisk så godt at det bare ble utført vedlikehold og småjusteringer i årene frem til 1940. Under krigen ble det blant annet bygget ett par hus på banen, og når samt skal sies var det lite som minnet om ett idrettsanlegg da freden kom.

I 1948 ble det satt i gang for fullt med utvidelse og forbedring av anlegget. 6500 dugnadstimer la medlemmene ned i anlegget, og pengene som gikk med skaffet de tilveie gjennom inntektsgivende arrangementer. Løpebanen ble lagt sommeren 1950, og som masse ble brukt matjord, koksgrus, sagflis og slagg som ble håndblandet og kjørt ut på løpebanen og områdene bak mål. Da Jessheim Stadion ble åpnes 1. juli 1951 hadde løpebanen internasjonale mål, og den ble betegnet som meget god.

Frem til 1970 var sloddingen og ugrassprøyting den eneste form for vedlikehold som ble foretatt på løpebanen, og etter hvert ble banen dårligere og var noe gjengrodd. Etter mange års ”prat” ble planleggingen for å få et nytt dekke satt i gang for alvor i 1968. Utgangspunktet var en bane med internasjonale mål. Etter nøye overveielse ble det nå valgt ett rødstubbdekke, og da 30.000 kroner ble bevilget over Ullensaker kommunes budsjett i 1970, var det ”bare” å sette i gang.

Alt arbeidet (med unntak av seks timer!) ble utført av friidrettsgruppas medlemmer i tillegg til litt hjelp fra forsvaret. I alt ble det nedlagt 600 timeverk på friidrettsbanen på Jessheim. I en sluttbemerkning i den rapporten friidrettsgruppa utarbeidet da alt arbeidet var gjort, heter det blant annet: Hadde vi vært oppmerksom på hvor mye arbeide det var å legge nytt dekke tror vi neppe at vi hadde våget å sette i gang. Vår gruppe var alt for liten til en såpass stor dugnadsinnsats, og det er helt klart at arbeidet med banen i stor utstrekning gikk ut over både aktiv og administrativ innsats.

Men tilbake til den aktive friidretten. Stevnet som ble arrangert på Jessheim 7. august 1921 var ett rent klubbstevne. Resultatene var sett med våre dagers målestokk ikke imponerende, men det viktigste var jo at laget for alvor var kommet i gang med friidrett. Lagets første pokalkamp ble forøvrig holde samme år mot Grønvold som motstander, og det er ingen grunn til å legge skjul på at Det var gjestene som vant sammenlagt.

Nå gikk det slag i slag med klubb- og bygdestevner, og resultatene ble også etter hvert bedre. Den neste klubbkampen ble utkjempet mot Minerva på Lillestrøm, og dette var en konkurranse som skulle telle sammenlagt etter for stevner i løpet av to år. To ble utkjempet på Lillestrøm og to på Jessheim. Etter mange spennende dueller lykkes tilslutt ullensokningene å sikre seg så mange poeng at de vant den oppsatte pokalen.

I 1928 ble det første nasjonale stevnet arrangert på Jessheim, og deltagelsen var god. Av de som i denne tida fra 1921 til 1930 hevdet seg best av ”våre” kan vi nevne folk som Willy Løken, Fredrik Falck, Magnus Røe, Alf Moland, Einar Lund, Sverre Smith, Ole Wethal og Victor Westgaard.

Fra begynnelsen av 1930 fikk vi en ny epoke i klubbens friidrett. Etter hvert kom det en stab av løpere som hevdet seg seg meget godt i terrengløp og stafetter. Klubben fikk fine plasseringer i både Holmenkoll-, Lillehammer-, Eidsvoll- og Lillestrøm-stafetten. Men det var ikke bare i løp klubben hevdet seg godt. Ullesokningene var stadig med i pokalkamper som ga seire. Den største seieren på denne tiden fikk vi kanskje mot Friidrettsgruppen Gjøvik (Gjøvik bylag), som ble slått med 182 mot 162 poeng i løpet av fire stevner fra 1930 til 1933.

Klubben sto også som arrangør av flere store stevner på 30-tallet. I 1937 sto for eksempel Ullensaker for arrangementet av norgesmesterskapet i terrengløp. Interessen for mesterskapet var meget stor, og på tross av regnvær var det møtt frem nesten 700 tilskuere.

Hele Oslopressen var samstemmig om at arrangementet var helt førsteklasses. På denne tiden var forøvrig klubben klubben regnet med som den beste på Romerike når det gjaldt friidrett.

I tidsrommet fra 1930 til 1940 hadde klubbene (Ullensaker IF, Kisa IL og Ullensaker AIL) en rekke gode friidrettsutøvere, med seire i pokalkamper, kretsmesterskap og andre store stevner. Av de som hevdet seg best på denne tiden kan vi nevne folk som Willy Løken, Magnus Røe, Harald Furuseth, Magne Haave, Gunnar Ruud, Reidar Sand, Richard Johnsen, Lauritz Lund, Otto Lystad, Mathis Bogstad, Jens Wethal, Johan N. Wiig, Knut Fossum, Erik Lerdahl, Erling Støverud og Karl Holm.

Under verdenskrigen 1940-45 lå friidretten av naturlige grunner nede, og som omtalt tidligere var banen i dårlig forfatning da freden kom. Det første stevnet etter frigjøringen ble derfor holdt på travebanen på Nordbymoen. Det var selvsagt ikke å vente at resultatene skulle være særlig gode etter så langt opphold, men det viktigste var naturligvis å komme i gang igjen. Det som særlig preget friidrettsgruppa i klubben de første årene etter krigen var de mange gode løperne. Mange av dem hevdet seg med stort heder i nasjonale stevner og mer lokale stevner. Klubbens innsats i stafetter var også meget god, og vi kan nevne at Panserstafetten på Trandum ble vunnet fem år på rad i konkurranse med landets beste militærlag.

I 1946 ble for øvrig Victor Westgaard tildelt NFIFs diplom for dyktig og interessert arbeid for norsk friidrett. I 1951 ble for øvrig ett ekstra godt år for friidrettsgruppa. Da ble nemlig klubbens første Svein Skolt klubbens første landslagsmann, og debuten fant sted mot Sverige 26. juli. Svein Skolt var med på 3000 meter hinder.

Av de som hevdet seg best i årene etter frigjøringen kan vi nevne Svein Skolt, Kjell Kristoffersen, Ivar Gulbrandsen, Ole Fossen, Hans Fodstad, Asbjørn Lund, Halvard Bålsrud, Arne Skedsmo, Sverre Sørensen, Kåre Bang, Erik Lerdahl, Anfinn Thoresen og Harald Jahren. I slutten på 40-tallet og noen år fremover var ikke interessen for friidrett særlig stor i klubben. I hvert fall ikke blant de voksne medlemmene. Noe bedre var det hos de yngre, og da særlig blant jentene. Alt da begynte de unge damene, som i løpet av ganske få år skulle hevde seg helt i landsmålestokk, ”å vise tenner”, og vi kan nevne for eksempel at de kjempet nesten jevnt med Yyrving i en pokalkamp i 1954. Tyrving ble da regnet som landets beste klubb når det gjelder friidrett for kvinner.

I 1954 feiret Ullensaker/Kisa 60-års jubileum, og friidrettsgruppa hadde da et medlemstall på noe i underkant av 90. I tillegg kom de kvinnelige utøverne, som var samlet i klubbens kvinnegruppe. På herresiden og blant guttene var ikke aktiviteten på topp i perioden frem til de første årene på 1960-

Tallet, men blant de yngste var det tross alt noen som hevdet seg bra. La oss i hvert fall nevne folk som Willy Laumo, Håvard Uhlen, Bjørn Kleven, Hans Kr. Hansen, Anfinn Thoresen, Jon E. Lund, Einar Hellum og Torgeir Sørum. Men om ikke herrene var å finne helt i toppen bestandig gjorde damene det desto bedre. I en 10-års periode var ”stall Jensen” helt på topp i norsk friidrett, og blant klubbens medlemmer fant vi kretsmestere og norgesmestere, landslagsdeltagere og norgesrekordholdere.

Alt i 1954 finner vi de første tegnene på at det begynner å gå mot toppen. Jentene i Ullensaker/Kisa var det året med i 14 stevner, og til sammen tok de 84 premier. I Romeriksmesterskapet for jenter og damer og bygdemesterskapet for de samme gruppene ble det 8 gull-, 13 sølv- og 14 bronsemedaljer. La oss nevne at samtlige klubbrekorder for gutter og damer i friidrett ble forbedret dette året. Men det skulle komme mer. I 1955 tok klubbens fri-idrettsdamer bronsjemedalje i NM på 4x100 m stafett med laget Kari Mo, Åshild Sørum, Lillemor Belsvik og Ingrid Sundby. Samme år ble det 21 medaljer i kretsmesterskapet, og i tillegg ble det satt en rekke nye kretsrekorder.

Ved årsskiftet 1959/60 var tallet på aktive friidrettskvinner i Ullensaker/Kisa over 70. På denne tiden begynner en ung dame med navn Tove Dønnum å hevde seg i toppen, og nettopp henne skal vi sannelig få høre mer fra senere. I NM på Hamar i 1959 stilte klubben med syv kvinnelige deltagere. Selv om det ikke ble noen medaljer den gangen ble det oppnådd flere gode enkeltresultater. La oss nevne Astrid Sundby fikk 4. plass i spyd med 31.33, 5. plass i kule med 9.98 og 6. plass i diskos med

31.31 meter. Det ble 4. plass også til Tove Dønnum i høyde med 1.45 meter.

Og fremgangen skulle fortsette. Klubben tok en sterk 5. plass i hovedserien i friidrett for kvinner i 1960. Dette året skulle på mange måter bli det endelige gjennombruddet for mange av klubbens damer. For første gang i klubbens historie klarte en av medlemmene å sikre seg NFIFs gullmerke Og hvem andre enn Tove Dønnum kunne det være? Men det skulle bli mer på Tove Denne sesongen Ved NM i Sarpsborg klarte både hun og Astrid Sundby å ta hver sin bronsemedalje i henholdsvis høyde og spyd. I tillegg representerte Tove Norge i en landskamp mot Danmark på Bislett. Hun ble også uttatt til landskamp mot Sverige og Finland, men på grunn av en ”misforståelse” ble hun snytt for deltagelse der.

I 1960 topper Tove Dønnum og Astrid Sundby henholdsvis høyde og slengballstatistikken her i landet med 1.54 meter og 44.80 meter. Det understreker bredden i klubben når vi kan legge til at Ullensaker/Kisas damer tok hele 20 kretsmesterskap.

I 1961 tok damene ennå ett skritt mot toppen i norsk friidrett. I hovedserien var det bare Tyrving som var bedre, og bak hadde Ullensaker/Kisa lag som OI, BUL og Kristiansands IF. Under ledelse av den kjente langdistanseløperen Tor Torgersen trente damene som aldri før, og strevet skulle sannelig bli kronet med hell. I 1961 fikk nemlig klubben sin første norske mester da Tove Dønnum hoppet 1.55 meter under mesterskapet i Bergen. Under det samme mesterskapet fikk Astrid Sundby en hederlig 6. plass i kule. I tillegg representerte både Berit og Tove Dønnum Norge under en landskamp mot Danmark i Alborg Og under nordisk mesterskap på Bislett. Berit deltok på 800m mens Tove hoppet høyde. På norgesstatistikken hadde klubben med flere kvinnelig representanter i 1961.

Men om 1961 hadde vært ett stort år for friidretten i Ullensaker/Kisa, skulle 1962 bli ennå bedre. 1962 var nemlig det året klubben fikk to norske mestere, da søstrene Berit og Tove Dønnum tok hvert sitt mesterskap. Toppen på kransekaka fikk klubben da Tove i tillegg fikk kongepokalen for sitt høydehopp på 1.58 meter under mesterskapet i Drammen. Litt artig å tenke på er at det selvsagt at den andre kongepokalvinneren det året er Sverre Strandli, som var medlem av Ullensaker/Kisa i jubileumsåret 1974. Det var for øvrig sin sjette kongepokal Sverre Strandli fikk i Drammen i 1962.

De to norgesmesterskapene i 1962 gjorde at dette året ble det største for friidretten i Ullensaker/-Kisa frem til klubben fylte 100 år. Berit og Tove Dønnum er nevnt fra dette ”jubelåret”, men tar vi en titt på kretsstatistikken for 1962 finner vi ut at også andre var med på å gjøre Ullensaker/Kisa navnet kjent langt ut over våre egne kommunegrenser. Det dreier seg fortsatt om gruppas damer, og la oss nevne Winnie Lindner, Ragnhild og Astrid Sundby, Åshild Sørum, Cora Halsan, Kari Mo, Kari Furuseth og Ingvei Sæter som aktuelle og gode navn fra den tiden. Tove Dønnum fikk ”Innsatspokalen” av Romerike Idrettskrets i 1962.

Hovedserien for kvinner har vi alt nevnt ett par ganger, men la oss stoppe opp litt ved den som Scoret flest poeng i ”glansperioden” fra 1956-1965. Helt i toppen finner vi Astrid Sundby, som faktisk har vært med i alle disse årene, og deretter følger Tove Dønnum, Ragnhild Sundby, Åshild Sørum, innie Lindner, Berit Dønnum, Else Opsahl, Grete Uhlen, Kari Mo og Marit Wiig. I 1969 ble Oddvar Jensen, damenes dyktige leder, tildelt NFIF`s diplom for utmerket administrativ innsats.

Fra midten av 60-årene kan vi si at friidretten i Ullensaker/Kisa kom inn i mer ”normale” baner igjen. Fortsatt hadde vi våre topper, og i årene som kom skulle vi også få ett par norgesmestere. Helt i toppen i landsmålestokk finner vi fortsatt Astrid Sundby og Else Opsahl, og på herresiden begynner vi å ane økt aktivitet. Særlig på løpssektoren ble det etablert ett godt miljø, og i årene fram mot 1970 er Ullensaker/Kisa utvilsomt en av kretsens beste løperklubber. Gode plasseringer ble det blant annet i Fjellhamarstafetten, Bruvollenstafetten, Hamarstafetten og ikke minst i Holmenkollstafetten hvor Ullensaker/Kisa har hatt med lag hele 24 ganger. I denne perioden var det særlig Torgeir Sørum og Ragnar Lund av klubbens løpere som hevdet seg godt. Nevnes bør også lengdehopperen Jon E. Lund og langdistanseløperen Håvard Uhlen, som i tillegg til sine idrettslige prestasjoner nedla ett stort arbeide med instruksjon og administrasjon.

I 1970 var norgesmesterskapet i maraton overlatt Romerike Fri-idrettskrets, og Ullensaker/Kisa sto som medarrangør. Løypa hadde start, vendemål og innkomst på Jessheim Stadion og fant sted den 4. juli. Trasèen fulgte veiene fra stadion til Gjestad, Sand, Vilberg, Kurilbakken, Gardermoveien, Midtskogen og tilbake til stadion. Vinner av dette mesterskapet ble for øvrig Bent Natvig fra OSI Med tiden 2:25:44, og det var 24 løpere som fullførte.

Også i årene etter 1970 har friidrettsgruppa i Ullensaker/Kisa hatt flere aktive som har hevdet seg meget godt. Anne Mette Olsen er en av dem, og hun har vunnet blant annet Tyrvinglekene, NM for Junior og interkretskamper. I tillegg har hun flotte plasseringer fra senior-NM og landskamper. Men la oss nevne andre aktuelle navn fra denne perioden. I Claus Nerhagen og John Backe-Bogstad Hadde for eksempel Ullensaker/Kisa to av landets aller beste løpere i de yngste klassene, og i 1974 hadde klubben blant annet Raymond Trondsen, Ivar Opsahl, Inger-Anne Nerhagen og Stein Vik Strandli fremme på kretsstatistikken.

Fra året 1974 er det spesiell grunn til å nevne disse fine prestasjonene fra friidrettsgruppas medlemMer: Runa Nordal som ble norgesmester for junior i spyd, med sitt resultat 41.34, har hun satt kretsrekord både for senior og junior. Hun har seier i juniorlandskamp og vant Tyrvinglekene i sin klasse. Harald Lindstrøm ble nr. 5 i norgesmesterskapet for junior på 1500m, Harald hadde litt av ett gjennombrudd og satte kretsrekord for junior på 3000m og 3000m hinder. Han sto også for en av de største prestasjoner i kretsmesterskapet for senior, da han vant 1500 m. Det ble 2 klubbrekorder: 1500 og 3000m. Raymond Trondsen ble nr. 2 på 800m i B-norgesmesterskapet med tiden 1:55.5 som en forbedring av klubbrekorden med 2 sekunder.

John Backe-Bogstad var den ledende 13-åring i landet når det gjaldt lange løp. Han satte uoffisiell norgesrekord på 1000 m med tiden 2:54.6. På 800m har han oppnådd 2:12.2 som er det nest beste resultat som er oppnådd i Norge av en 13-åring. Han vant 600m i Tyrvinglekene, og ble nr. 2 i 13-

Åringenes uofisielle norgesmesterskap (Vesta-Hygea lekene) med 1:34.9 på 600 m. Sverre Strandli ble veteran-norgesmester i slegge med resultatet 47.82 m som også er ny kretsrekord.

Til tross for den store innsats som er lagt ned på en rekke arrangementer, kan friidrettsgruppa vise til mange gode resultater i den neste 20-årsperioden.

Her tar vi med noe av det som er prestert opp gjennom årene: I 1975 hadde gutter/jenter 81 individuelle starter og deltagelse i 4 stafetter. Blant annet ble John Backe-Bogstad vinner av terrengløpet i de internasjonale Tyrvinglekene. I Holmekollstafetten ble det pokal for 25 års deltagelse. Runa Nordal ble nr. 3 i NM Spyd og Harald Lindstrøm B-mester på 5000 m.

I 1976 nevner vi fortsatt gode resultater i spyd av Runa Nordal, og gode resultater av Kai Hole, samt resultatene til løperne Harald Lindstrøm og Claus Nerhagen. Det ble oppnådd meget hederlige Resultater i flere stafetter, blant annet Holmenkollstafetten.

I 1977 var de idrettslige aktiviteter lite å ”skrive hjem om”. Trim-aktiviteter for barn var i godt gjenge Noe som bar bud om resultater senere. Av individuell innsats kan nevnes Thue Holme, Claus Nerhagen og Kai Hole. Sistnevnte startet også opp med trening for jenter/gutter.

I 1978 hadde friidrettsgruppa bra fremgang i de yngste klassene. De fikk KM-titler og andre gode plasseringer i krets- og nasjonale stevner. UKI-karusellen økte. Trimaktivitetene hadde god oppslutning – særlig blant damene og de yngre.

I 1979 var jenter/gutter 11-18 år oppe i ca. 30 deltagere.Det ble oppnådd mange gode resultater. I KM ble det 5 gull, 5 sølv og 2 bronse. I KM terrengløp ble nesten som ett klubbmesterskap med 9 gull. Suksess-trenere var Kai Hole og Stephan Muryn. De la også vekt på det sosiale og arrangerte treningsleire. I dette året ble det 2 kretsrekorder i klasse 13 år til Hilde Rustad. I stafettene hevdet veteran-laget seg bra. Barnegruppa 5-11 år under ledelse av Inger-Lise Wiig hadde ca. 25 deltagere.

Trimmen hadde ca. 35. Det var god oppslutning på idrettsmerke-prøvene både blant lagets medlemmer og lokalbefolkningen. 99 av lagets medlemmer gjennomførte UKI-karusellen.

I 1980 fulgte jenter/gutter opp allerede under KM i stille lengde/høyde. 2 gull og 5 sølv. I Holmenkollstafetten deltok vi med 4 lag og oppnådde gode sportslige resultat. Individuelt var det også god innsats: I maraton-KM ble Petter Stensby nr. 2 med den gode tiden 2:48:56. Denne ble ytterligere forbedret under NM da han løp på sterke 2:35:04. I KM terrengløp vant Kjell Frostelid juniorklassen, og i KM bane ble det i alt 4 gull, 7 sølv og 3 bronse. Forgrunnsfigurer var Tyrgve Stanger, Kai Hole, Hilde Rustad, Ingjerd Vestengen og Frank Finstad (halvmaraton). Vidar Birkelund ble tildelt Asbjørn Fossums minnepokal for sitt hinderløp i UKI-karusellen på 9:33.8. I KM for jenter/gutter ble det også medaljer: 4 gull, 9 sølv, 7 bronse. De fremste var Inger B. Reppe, Morten Knutsen og Hilde Rustad

Sesongen 1981 ble nok et aktivt år. Antall KM-medaljer gir ett godt bilde. I klassen jenter/gutter ble resultatet 16 gull, 11 sølv, 8 bronse ! Trenernes gode arbeid (Kai Hole og Stephan Muryn) bar frukter I junior, senior, veteran ble det 3 gull, 7 sølv, 10 bronse. Vi deltok med mange lag i lokale stafetter og satte 7 klubbrekorder. I Holmenkollstafetten ble det 3 klubbrekorder, kvinnene rykket opp i eliteklassen. Altove trenere var Odd Mikkelsen og Egil Ødemark. Barneaktivitetene var også positive med over 50. Deltagerrekord i UKI-karusellen: 2001 løpere.

Også i 1982 ble det deltagerrekord i UKI-karusellen: 2025 løpere. Vi fikk 2 klassevinnere: Trygve Stanger og Ole Kr. Furuseth. Jenter/gutter besto dette året av ca. 30 aktive utøvere, som sørget for En enda større beholdning av KM-medaljer enn fjorårets: 33 gull, 20 sølv, 14 bronse.Bestenoteringer for kretsen ble oppnådd av Morten knutsen, Inger B. Reppe, Marit Rogstad og Tone Sæthermoen. Junior, senior, veteran tok også godt for seg av KM-medaljer: 20 gull, 17 sølv, 9 bronse.

Fremgangen økte i 1983 for alle klasser med meget oppløftende resultater. Trenere var Oddbjørn Wahl for junior/senior og fortsatt Kai Hole/Stephan Muryn for 11-18 år.Det ble arrangert treningsleir på Kypros. Antall KM-medaljer gir ett godt inntrykk av aktiviteten: 44 gull, 33 sølv, 24 gull i klasse 11-18 år og 29 gull, 32 slkv og 16 bronse i kl. junior/senior/veteran.

Dette året ble det også NM medaljer: Eva Blakkisrud i veteran-NM maraton, Rolf E. Nyheim sølv i 400 m i veteran-NM, Odd Harstad sølv på 1500m i veteran-NM. I tillegg hadde Petter Stensby sterke plasseringer i NM 25 km landeveisløp og NM i maraton og NM i maraton. Som om ikke dette var nok ! Vi fikk 2 sølvmedaljer

I nordisk mesterskap ved Odd Harstad på 1500 m og Odd Kinnsbekken på 5000 m. Stafett-sesongen ble også meget god med blant annet seier i Fjellhamar-stafetten og ny suveren klubbrekord i Holmenkollstafetten: 49.55 og 7. plass – nesten opprykk til eliteklassen.

Til sammen Stilte Ull/Kisa med 5 lag – 75 løpere. Det ble satt 6 nye klubbrekorder individuelt og 2 i banestafetter i kvinneklassen. I klasse for menn Fikk vi 8 rekorder. På løpssiden var det først og fremst Øystein Syversen og Vidar Birkelund som gjorde seg gjeldende. Klubben arrangerte NM i maraton – det første i sitt slag. I UKI-karusellen fikk vi 4 klassevinnere: Laila Skibakk, Bjørn I. Jensen, Odd Kinnsbekken og Kolbjørn Skjerve. Eva Blakkisrud vant sin klasse i Athen maraton og ble nummer 2 totalt. Planer for fast dekke på løpebanen ble igangsatt med Kristoffer Stanger som leder.

Jubelsesongen 1984 startet som en jubelsesong med at vårt lag i klasse menn senior rykket opp i eliteklassen i Holmenkoll-stafetten. Ny klubbrekord: 49.17. Grunnlaget ble blant annet lagt på en treningsleir på Gran Cararia i mars for 21 friidrettsutøvere.

Gruppen 5-9 år var meget aktiv med nærmere 90 barn. Aktivitetene var lek og trim, og det er verdt å merke seg at UKI har i flere år vært forut for sin tid og på en måte vært forløperen til satsningsomområdet allidrett i regi av Akershus Idrettskrets. Gruppe jenter/gutter 11-18 år hadde en god sesong med trenerne Kari Hole, Hilberg Nilssen og Fred Roy Huth og deltagelse i 65 stevner og 660 starter. KM-medaljer: 49 gull, 27 sølv og 27 bronse. 3 utøvere uttatt til å følge forbundets treningsopplegg: Inger B. Reppe, Guri Fjeldberg og Jo Henning Hals Nilssen. Det samme gjaldt Vidar Birkelund i gruppe lange løp for senior.

KM-medaljer junior/senior: 40 gull, 27 sølv, 26 bronse. I NM veteran-maraton fikk Eva Blakkisrud sølv. I NM veteran på bane fikk vi 2 norgesmestere: Odd Harstad på 1500 m og Rolf Eirik Nyheim på 400 m. I B-mesterskapet ble det gull til Anne Nyland på 1500 m. I hovedmesterskapet deltok våre med hederlige plasseringer og nye klubbrekorder: Inger B. Reppe på 100 m hekk 15.27 og Vidar Birkelund på 1000 m med 30:13.36 og på 5000 m 14:24.34. For øvrig ble det satt 24 nye klubbrekorder. Nye bestetider for klubben ble det også satt utenlands i maraton: Eva Blakkisrud 3:10:22 i Paris og Petter Stensby 2:30:15 i Debno, Polen.

I 1985 fortsatte de yngre utøverne i samme gode spor og erobret i alt 27 gull, 14 sølv og 15 bronse i KM. Deltagelse i 40 stevner med 450 starter.

Junior/senior/veteran hadde 294 starter fordelt på 68 forskjellige aktive. Antall KM-medaljer:42 gull, 31 sølv, 20 bronse. Vidar Birkelund og Bjørn I. Jensen deltok i NM terrengløp på henholdsvis 10 km Og 6 km junior. Begge fikk 5. plass. I Hovedmesterskapet deltok kun Vidar som ble nr. 13 på 5000 m og nummer 9 på 10000m. I nordisk mesterskap for veteraner fikk Odd Harstad gull på 1500m og bronse på 800m. Banesesongen for øvrig var på det jevne, og den største innsatsen ble nok gjortunna på forsesongen under Holmenkollstafetten. Herrelaget debuterte i eliteklassen med 11. plass og ny klubbrekord med 48.08 ! I tillegg rykket også jentene opp i eliteklassen med sin 4. plass og ny rekord 60.47. Det ble satt 5 nye klubbrekorder og vi nevner Vidar Birkelunds 10000m på 30:05.24, Frode Myrvang 1,81 i høyde (f.67) og Bjørn Egil Ludvigsens spydkast på 60.98.

I 1986 ble det innført ny struktur ved ansettelse av en aministrativ støttespiller. En av klubbens viktigste tillitsmenn gjennom flere år; Oddbjørn Wahl ble tildelt oppgaven. Det ble oppnådd 11 besteNoteringer i kretsen. Jo Henning Hals Nilssen sto for 7. Det ble satt 11 nye klubbrekorder, og flere av de var så gode at der er verdt å nevne spesielt: Inger B. Reppe 100 m hekk 15.11, Eva Blakkisrud maraton 3:05:35, Vidar Birkelund halv-maraton 1:05:50 og 1000 m 29:57.28, Frode Myrvang høyde med 2.00 m. Den som hadde størst fremgang av alle var nok Trygve Stanger, som blant annet perset seg ned til 3:53.2 på 1500m. I Holmenkollstafetten stilte vi med 5 lag og 75 løpere. Elitelaget oppnådde 9. plass.

Sesongen 1987 førte for første gang på mange år til en nedgang i aktiviteten for aldersgruppa 11-18 år. Dette hadde flere naturlige årsaker. Noen av våre beste gikk over i junior, samtidig som noen dro i militæret. Noen slet med skader. Trener Kari Hole sluttet i løpet av sommeren. Gruppeinndelingen ble en annen: 10-14 år og 15-22 år. Av resultatene kan nevnes 14.85 på 100 m Hekk av Inger B. Reppe og 15.46 på 110 m hekk av Jo Henning Hals Nilssen. Han oppnådde også 6328 poeng i 10-kamp. I senior/junior var det få utøvere – bare 5-6 aktive. Det gjaldt både kvinner og menn. Utenom Vidar Birkelund (nr 8 på 1000 m i NM), Bjørn Dæhlie (nr. 3 på 5000 m i NM junior) og Trygve Stanger var det heller tynt. Vidars innsats i Lidingöloppet var glimrende. I kvinneklassen ble det lag-gull under NM i halvmaraton ved Anne-Torill Garli, Anne-Marie Frydenlund og Line Røen. Flott ! Aktiviteten på veteransiden var også noe lav, men i KM ble det 6 gull, 12 sølv, 5 bronse. Beste Prestasjoner sto Ansgar Gulbrandsen for i høyde ved å ta gull i både veteran_NM og i nordisk. Vi berget så vidt eliteklassen i Holmenkollstafetten ved å slå Sørum på målstreken og bli nr. 15.

I 1988 ble det ingen forbedringer i Holmenkollstafetten på de 4 lagene, og elitelaget rykket ned til tross for at Bjørn Dehlie, Sturla Brørs og Lars Erik Eriksen fra skimiljøet deltok. Men det ble likevel en del gode enkeltresultater å glede seg over, blant annet: Inger B. Reppe bronse i NM i 100 m hekk, Siw Vestengen 4 gull i NM for funksjonshemmede, Bjørn Dæhlie vant Egebergs minneløp, Kamilla Bråthen 5 gull i KM i 11-årsklassen, Runar Homble 7 gull i KM 16-årsklassen, og 15 andre KM-vinnere Anne-Marie Frydenlund fikk brose i maraton-NM. Andre begivenheter i 1988: Brakka (også kalt revebrakka) med alt utstyr brant og ingen glemmer vel Siw Vestengens dominerende innsats i Seoul. Administrativt er det grunn til å nevne at i Romerike Friidrettskrets sisteperiode tok Odd Mikkelsen for tredje gang på seg oppgaven som leder. Nytt av året var også en samarbeidsavtale med Kløfta Idrettslag om friidretten i kommunen.

Året 1989 ble igjen ett løft idrettslig for Ull/Kisa. Barne- og ungdomsgruppene fortsatte å markere seg. Medaljehøsten var stor. Til og med i landsfinaler ble det hentet medaljer i alle valører. Kristin Urnes i 14 år ble tildelt pokalen for beste kvinnelige resultat med 1.68 m i høyde, som var ny kretsrekord for Akershus og tangering av klubbrekorden. Lene Nyland løp 200 m på 26.6. Bjørn Dæhlie fikk Asbjørn Fossums minnepokal for 9:02.0 på 3000 m hinder. Ny klubbrekord ble det av Fredrik Bakken på halvmaraton med 1:05:20. Andre klubbrekorder ble notert av Ola Nerhagen, Hans Jørgen Borgen, Tom Erik Olsen, Runar Homble, Frode Nygård og Jørgen Bakkerud. I Holmenkollstafetten ble det opprykk igjen til eliteklassen – en sterk prestasjon. I veteran fikk vi norsk og nordisk mester også i år ved Ansgar Gulbrandsen i høyde. Administrativt skjedde spennende ting i løpet av året. Friidrettskretsen ble utvidet fra Romerike til Akershus, og UKI fikk den nye kretsens første leder Odd Mikkelsen. På slutten av året ble det inngått en avtale mellom UKI og Sørum om en felles overbygningsklubb. 1990 skulle være ett prøveår.

Sesongen 1990 ble i starten preget av møter og viktige avgjørelser og en god del dramatikk. Overbyggningsklubben Ullensaker-Sørum Friidrettslag Friidrettslag ble stiftet. Leder for styret ble Oddbjørn Wahl. Den største idrettslige suksessen for Ullensaker-Sørum sto gamlekara for. Superveteranlaget (over 45 år) ble nr. 3 i Holmenkollstafetten etter Kristiansand og Vidar. En flott prestasjon var det også med 10. plass i eliteklassen for menn med tiden 47:56.8. Noe av det fineste var bredden: 9 lag og 135 løpere ! Kanskje en enda større stafettprestasjon var 5.plassen i det uoffisielle NM i 5x5 km terrengstafett. Av enkeltprestasjoner rager Jo Henning Hals Nilssens nordiske mesterskap i 10-kamp høyt. Siw Vestengen vant igjen UKIs og Norges fremste medaljevinner uansett idrettsgren ved å vinne 4 gull i VM. I de yngre klasser var det fine prestasjoner i kl. 10-14 med 9 gull m.m. i KM. De mest aktive var gruppe 15-18 og sprintgruppa. I NM Junior ble det bronse på 1000 m stafett. I de tekniske øvelser var det fremgang særlig innen

stav-prosjektet. Høyest kom Jan Andresen med 4.30. Treneren selv – Trygve Andresen – ble nr. 7 i EM for veteraner.

1991 representerte tilbakegang idrettslig sett. Gruppe 11-14 ble færre enn før --bare ca. 10 aktive - men kvaliteten var bra. Særlig må vi fremheve Kamilla Bråthen, Håvard Mathisen, Ingar Ørum, Gudbrand Bjotveit og Jon Arne Skiaker. I KM sto disse for 4 gull, 5 sølv og 1 bronse. I gruppe 15-18år Hadde Tom Erik Olsen fortsatt fremgangen med topp-plassering på Norgesstatistikken i sin årsklasse i stav. Junior, senior og veteraner konkurrerte for Ullensaker-Sørum. Det ble ikke oppnådd de forventede resultater. Mangelen på tillitsvalgte og vanskeligheter med å samle friidrettsmiljøet – til tross for den fine banen på Jessheim – førte til at overbygningsklubben ble vedtatt oppløst. Samarbeidet fortsatte for kvinner veteran.

Av positive resultater kan nevnes årets stafetter, hvor menne fortsatt ble i eliteklassen med 15. plass. Igjen var det superveteran som gjorde det best med 4. plass og rekordforbedring. Juniorlaget var med og kjempet i teten hele veien Og ble nr. 5. Veteranlaget ble best i Akershus med 11. plass. I alt ble det mønstret 9 lag med 135 løpere i 7 klasser med premie i 6 av dem ! Jo Henning Hals Nilssen oppnådde finaleplass på 110 m hekk i NM.

1992 ble ett oppsving for junior/senior. Pål Berntsen vant NM i spyd med ett kast på 75.02. Tom Erik Olsen ble både norsk og nordisk mester i 10-kamp for junior, og Jo Henning Hals Nilssen fikk bronse i senior. Begge deltok i finalen i NM på 110 m hekk. Tom Erik fikk bronse på hekken i NM Junior og sølv i stav med klubbens poengmessig besteresultat i 1992: 4.80. Tom Erik kvalifiserte seg til VM Junior i Seoul i 10-kamp, men en skade i kneet ødela for han etter å ha ligget godt an. I veteran fikk vi også en nordisk mester i terrenløp 10 km – 40-44 år ved Øystein Syversen. Etter mange års fravær i kuleringen kom Astrid Willersrud og vant NM kl. 50-54.

I Holmenkollstafetten menn senior ble vi nr. 9 i klasse 2, og var 36 sekunder fra opprykk til eliteklassen. Best plasering fikk juniorlaget med 5. plass. I kvinner senior ble vi nr. 9. Terje Grime , utrettelig trener for sprintgruppa, slo endelig den altfor gamle klubbrekorden i tresteg. I gruppene 10-14 og 15-18 gikk aktiviteten nedover med færre aktive. Kvaliteten på de få var bra og noe å bygge på.

1993 ga fremgang for barne- og ungdomsgruppa med fordobling av antall medlemmer. Det ble 8 medaljer i KM med 2 gull. I senior/junior/veteran var det først Holmenkollstafetten som var målet. Kvinnelaget ble nr. 5 og bare 17 sek. Fra opprykk. I klasse menn kjempet vårt lag om ledelsen hele veien og ble til slutt nr. 2 med 49:28 og opprykk til eliteklassen. I veteran ble herrene nr. 6 og kvinnene nr. 10 – begge meget fine plasseringer blant Norges beste lag. Den veteran som hadde flest starter med bronsemedaljer i NM i 3 øvelser var Håvard Lund. Han har gjort en stor innsats i mange år både idrettslig og som dommer og har ikke tenkt å gi seg.

I hoved-NM stilte vi med bare en deltager: Pål Berntsen i spyd. Han greide ikke å kopiere fjoråret, men fikk en fin 5. plass med 67.52. Tor Erik Nyquist og Fredrik Bakken deltok i NM halvmaraton. Tor Erik satte klubbrekord i maraton med 2:24:54 og vant Drammensmaraton og Jessheim vintermaraton. Beste jente i 1993 var Anita Dale med klubbrekord på 1.70 i høyde og beste gutt ble Anders Sandholtbråten med blant annet 6. plass i Ungdomsmesterskapet på 3000m

1994 har stått i NM-tegn, og alt har vært innrettet på dette arrangementet. Trimaktivitetene økte med tiltak som ”Kom i form til NM” Trim og Jubel, idrettsmerkeprøver osv. Rekrutteringen til barne og ungdomsaktiviteten har økt i takt med friidrettens oppsving generelt. Av individuelle prestasjoner nevner vi først Liv Anita Mikkelborg. Liv Anita er 14 år og var en av dem som fikk kommunens kulturstipend på 3000 kroner for sin innsats i løp. Hun er en av de aller beste Mellomdistanseløperne i Norge i sin klasse med bestetid på 1500 m og sølv på 800 m i Donald Ducklekene. Tor Erik Nyquist fikk bronse i maraton-NM og er tatt ut til å representere Norge i blant annet Signapore i desember. Tom Erik Olsen fikk sølv i NM Junior og bronse i NM på Jessheim på 110 m hekk. Anita Dale fikk sølv i høyde i NM Junior. Lena Opaker fikk sølv på 100 m og 200 m, og Frank Øines bronse på 400m i B-NM.

I hovedmesterskapet på Jessheim deltok Hilde Rustad Høgbakken på 10000 m og Pål Berntsen i spyd. Stafettlaget vårt på 1000 m fikk en hederlig 8. plass.

Holmenkollstafetten var også oppløftende. I eliteklassen ble våre gutter nr. 12 (nr. 8 av de norske lagene) med sterke 48.33. Igjen hadde vi Bjørn Dæhlie på klatreetappen opp til Besserud. Kvinnelaget ble nr. 4 og dermed opprykk til eliteklassen. Veteranlaget var bedre enn noen sinne og ble nr. 4 med ny klubbrekord. I jubileumsåret er det grunn til å se med stor optimisme på friidrettens fremtid. Og når vi ser oss tilbake slik som i denne beretningen, er det også grunn til å si seg meget godt fornøyd med alt som er utrettet på friidrettsfronten i Ull/Kisa opp gjennom årene – både idrettslig og administrativt.

UKI-karusellen, den populære løpskarusellen som friidrettsgruppa i klubben arrangerer, har blitt et begrep blant de aktive løpere, bedriftsløpere, og mosjonister fra hele Østlandsområdet. Fra en beskjeden start i 1966 utviklet karusellen seg til å bli et gigantarrangement med rekorddeltagelse på over 2000 deltagere i begynnelsen av 1980-tallet. I lagets jubileumsår har det vært 1035 deltagere. Over 5000 personer har vært med i karusellen, mange kommer igjen år etter år. Ingen har deltatt i alle årene, men tre har fullført 28 av 29 år karusellen er avviklet. Det er Ingvar Halvorsen, Jens Hermann Aamodt og Arne Luke. Hittil har deltagerne i karuselløp sammenlagt tilbakelagt en distanse tilsvarende 28 ganger rundt jorda. Det var Håvard Uhlen og Henning Høgheim som tok iniativet til UKI-karusellen i 1966, den gang med kun 5 deltagere. Det er tanken bak karusellen å gi tilbud til både topp og bredde. De beste løperne konkurrerer om klasseseire, mens de mindre ambisiøse kjemper med seg selv, sine tider fra tidligere år, med sine venner og kjente – eller er med fordi det er trivelig å løpe sammen med andre og holde seg i form.

Arrangementskomitèen i friidrettsgruppa med ca. 40 funksjonærer nedlegger ett stort arbeide for å få avviklet UKI-karusellen hvert eneste år. Stevneleder de fleste årene har vært Nils Kr. Wiig. Arrangementsansvarlig har det hele utviklet seg fra enkle stoppeklokker og spritndublikator-opplegg til avanserte EDB-systemer. Vårt arrangementsopplegg ble tidlig kjent, og det er artig å se at kopier av vår karusell ble satt i gang mange steder i landet etter konsultasjon med oss. Karusellen har vært friidrettsgruppas største inntektskilde med ca. 100.000 kroner i overskudd årlig, til disposisjon for aktiv idrett og utstyr.

3000 m hinder er ett tilbud i UKI-karusellen som var populært i mange år, kanskje særlig for tilskuere. Nå er det dessverre ikke så mange som benytter seg av denne muligheten til å prøve seg spesielt. Vi våger den påstand at Jessheim Stadion er den bane i verden hvor det er gjennomført flest 3000 m hinder løp. 75000 vanngravpasseringer og 320.000 hinderpasseringer er det blitt i årenes løp av karuelldeltagerne. Og dette med vanngravpasseringene har vært en attraksjon av de store. Ikke alle behersket teknikken like godt, og det er blitt mageplask og komiske dykk på 70 cm dyp i vanngrava. Heldigvis gikk det alltid bra. Og publikum har kost seg over det komiske, men likevel med respekt for alle dristige utøvere.

Siden 1974 har vi hatt klasser for blinde og svaksynte med ledsagere. Selv i terrenget har disse Løperne startet sammen med de andre og hevdet seg fint. Imponerende !

 

De første årene var det klasser bare for menn. Men jentene skrev til oss og forlangte å få være med. Og selvfølgelig fikk de det – i 1975. 53 kvinner deltok første året. Men bare hver 5. karuselldeltager har vært kvinne de senere år. Og hvorfor skulle det ikke være like mange kvinner som menn, så ”kom igjen jenter” som mangeårig karuselldeltager Kirsten Lien Skarsvåg sier i tittelen på sin bok. Fra en klasse i starten 1966 er det nå 32 klasser. På slutten av 1980-tallet ble det tilbudt ett alternativ med kortere distanser.

Karusellen har hele tiden bestått av 6 løp, et i hver måned fra april til oktober, utenom juli. 2 løp går På veg, 2 på bane og 2 i terrenget. Baneløpene går selvsagt på Jessheim stadion. Med koksgrus fra 1966 og rødstubb fra 1970 var vi ofte plaget av støv når det var tørt og søle når det var vått. Fra 1985 med fast banedekke er forholdene blitt førsteklasses enten det er sol eller regn.

Terrengløypene har vært de samme det meste av perioden. I terrenget rundt Nordbytjernet har det vært ypperlige løyper på 5 og 8 km. Veger og jernbane til Gardermoen ødelegger nå disse løypene, og vi må finne nye løypeløsninger. Foruten klassevinnere kåres totalvinnere i karusellen hvert år. Bjørg Moen er ”Karuselldronningen” Som vinner i 13 år. Det er hyggelig å se at klubbens egne løpere også hevder seg godt. Ole Fredrik Mørck har vunnet 4 år. Hilde Rustad Høgbakken har vunnet de 3 siste år og Tor Erik Nyquist ble

vinner.

I 1974 tok Nils Kr. Wiig og Kjell R. Carlsson inttiativ til å starte et meldingsblad for friidrettsgruppa. Bladet fikk navnet ”Løperbladet – hvori opptatt hopp-kast”.

I sesongen 1974/75 ble Løperbladet sendt ut 7 ganger. Opp gjennom årene er bladet utkommet med ujevne mellomrom.Det er likevel riktig å si at bladet har hatt betydning for miljøet i gruppa som informasjons- og kontaktorgan. Redaktør har vært Kjell Carlsson (fra 1974),Bjørn Grønlien 80-81, Kjell Carlsson 82-90, Knut Tørum 91-92, Magne Engen, Nils Kr. Wiig og Kristoffer Stanger har vært gjesteredaktører innemellom. På hele 80-tallet har det vært Torgeir Sørum som har stått for trykkingen av bladet. Han har hatt

gruppas offsetmaskin hjemme hos seg og har også trykt samtlige Karusellprogrammer og andre trykksaker i forbindelse med stevner osv. Dette er en innsats det står stor respekt av. I tillegg har han deltatt som løper og som funksjonær i alle år.

I 6 år fra 1987 til 1992 fikk Ull/Kisa IL tildelt elitestevne, som var ett stevne blant de 6-7 største og viktigste i landet. Arrangementetene gikk meget bra og ga oss bakgrunn til å få tildelt hovedmesterskapet. I disse stevnene deltok ca. 30 utenlandske deltagere hvert år sammen med den norske eliten. I alt har vi hatt besøk fra 20 forskjellige land i disse stevnene. Jessheim stadion var godt likt av de aktiv, og det er oppnådd en rekke gode resultater. En spesiell rekord fikk vi da Øst-tyske Beate Anders satte verdensrekord i 5000 m kappgang for kvinner i 1990.

Fra og med 2013 overtok Ullensaker/Kisa IL ungdomsmesterskapet for gutter og jenter 13-14 år. Dette arrangeres årlig på 3 steder i Norge og hadde de siste årene vært arrangert på Lillestrøm. Det er 8 av landets fylker som deltar i vårt område så dette er ett meget krevende arrangement med rundt 300 deltagere med fullt øvelsesutvalg. Arrangør skal ordne overnatting, bespisning, vakthold og en sosial del i tillegg til selve stevnet. Særlig var dette en tøff jobb i 2014 meget kort tid etter ett arbeidskrevende hovedmesterskap. Arrangementet har byttet navn flere ganger etter hvert som det har vært bytte av stevnesponsor.

Ullensaker/Kisa IL arrangerte Norgesmesterskapet i terrengløp lang løype for menn og kvinner senior og veteraner i alle klasser 3. oktober. Vinnere for senior ble Urige Buta, Haugesund med 28:47 på 10 km mens Karoline Bjørkli Grøvdal vant 6 km for kvinner på 19:49. Vi tar med de to lokale vinnerne fra arrangøren for veteraner som var Trine Bogstad Mangerud i klasse 55-59 og Henning Høgheim 70-74 år.

Ny praktfull stadion på Gystadmyra ble åpnet 29. oktober 2011. Dette har blitt ett praktfullt anlegg for friidrett med 8 løpebaner, flomlys, tribune, utstyrrom

og sekretariatet har gode arbeidsforhold i overetasjon. Det er godt med parkeringsplasser inntil banen samt fint løpsterreng rundt i området.

Det første store arrangmentet på den nye banen var Norgesmesrerskap i stafetter for alle klasser. Dette fant sted 19 og 20. mai 2012 og ga mange banerekorder på bra nivå.

Klubben deltok selv med mange lag som leverte solid innsats.

Ett stor arrangement var Baltisk-Nordisk 21 og 22 juli 2012 med 8 nasjoner som deltok med fullt Øvelsesutvalg med 2 deltagere fra hver nasjon i alle øvelser. Stevnet omfattet klassen 22 år.

Mesterskapet var innlagt i det siste løpet i UKI-karusellen og ble arrangert 17. november Vinnere ble John Harry Strupstad med 2:30:22 og Maria Venås som hadde tiden 2:48:26

Etter søknad ble klubben for annen gang tildelt Hovedmesterskapet i friidrett. Det ble ett godt mesterskap som ble arrangert i dagene 23-24 og 25. august 2014. Kommunen stilte opp og arrangmentshuset ble påbygd. Etter meget stor dugnadsinnsats ble det Ett pent overskudd til klubben. Mange banerekorder ble pyntet på og holder nå ett jevnt godt nivå. Kongepokalene ble tildelt Ezinne Okparaebo og Jaysuma Saidy Ndure som huskes for at det takket alle funksjonærene med sine håndtrykk. Alle vinnere er tatt med bak i dokumentet, em det som huskes Best er nok dobbeltseieren til Thomas og Andreas Roth på 800m og klubbens vinnerlag på 1000 m.

Romerike Ultraløperklubb og Ullensaker/Kisa Idrettslag arrangerte mesterskapet sammen. Det er nok uten tvil den mest krevende øvelse som det kåres norsk mester i. Mestere ble Bjørn Tore Taranger som løp 230860m og kvinneklassen fikk en lokal vinner fra arrangør Romerike Ultraløperklubb Hilde Johansen som løp 175839m